Hvem er ansvarlig for boligmangelen i Oslo?

Boligutbygging er et tilbakevendende diskusjonstema for politikerne

 

Byutviklingsdebatter i de store (og små) byene i Norge handler mye om enkeltprosjekter, og lite om en helhetlig byutvikling som tar for seg befolkningsvekst. Norge brukte 30 år på å vokse fra fire til fem millioner. Det vil ta halvparten av tiden å vokse med en million til.

Boligprisene har de siste 10 årene steget med nesten 90 %. Lav rente og gode rammevilkår for boligkjøp gjør at flere vil inn på markedet, og boliginvestorer kjøper seg opp i typiske førstegangsleiligheter, og leier de ut til studenter og andre som trenger bolig, men som ikke har egenkapital nok.

Ansvaret for et trangt nåløye i boligmarkedet er et delt ansvar mellom flere parter.

Boligkjøpere har sin del av ansvaret gjennom sentraliseringstrang, krav om nærhet til byen og budrunder langt over normalen.
Eiendomsinvestorer har sin del av ansvaret gjennom oppkjøp av leiligheter rundt omkring i byene, noe som sperrer veien for førstegangskjøpere og de som vil etablere seg. Politikerne i byer og kommuner har sin del av ansvaret gjennom at det ikke reguleres nok tomter til boligbygging. For regulering tar tid, og kommune-Norge er i etterkant på boligmarkedet. Og det er her problemet starter.

 

«Kjappere og enklere regulering» var et gjennomgående sitat i valgkampen fra Arbeiderpartiet og Høyre, og byutvikling blir ofte et tema i politikkens verden. Likevel er det ingen som har gjort valgskred på byutviklingspolitikk.

 

Skal man lykkes med en god byutvikling trengs et godt samarbeid mellom politikerne og utbyggerne.
I forrige bystyreperiode i Oslo var gjennomsnittlig saksbehandlingstid på reguleringsplaner to år ifølge Plan- og bygningsetaten. Tall fra konsulentselskapet Arkwright som gjennomførte en analyse for boligleverandøren JM Norge viste derimot at gjennomsnittstiden er fire år.

Store og små reguleringssaker tar tid, og mye materiale, høringer og behandlinger i administrasjon og til politikere skal gjennomføres før bygging kan starte. Dette er ofte prosesser som er dyre for utbyggere, og en forsinket bygging kan ha flere følger for markedet rundt.

Boligprodusentenes Forening har anslått at det må bygges 28.000 nye boliger i Oslo ut 2019 for å dekke fremtidens boligbehov. Dette tallet vil være umulig nå, men politikerne ser likevel ut til å ha skjønt at noe må skje. I perioden januar til september i 2016 var det en økning på 92 prosent i igangsettingstillatelser i Oslo sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge Prognosesenteret.

 

Viser dette at en endring er i gang, eller har utbyggerne blitt bedre på å planlegge nye boligprosjekter?

 

Få prosjekter igangsettes

Aftenposten gjorde høsten 2016 en gjennomgang av igangsettingstillatelser i Oslo, og kom frem til at nesten 16.000 boliger står regulert, men ikke har blitt bygd. Kun 7 av 30 utbyggere med tillatelse sa de kom til å begynne på sine prosjekter, resten hadde forskjellige grunner til at de ikke ville sette i gang. Flesteparten av svarene gikk ut på at kommunens regler og byråkrati var grunnene til at de ikke hadde satt i gang. Dette kan også tyde på at utbyggerne selv spekulerer i et presset boligmarked for å få mest mulig fortjeneste for sine prosjekter.

Politikerne og utbyggerne bør sammen finne nye løsninger for fremtidens utbyggingsregler og standarder. Boligvekstutvalget i Oslo var et slikt forsøk, men lite har skjedd etter at rapporten ble lagt frem, og nå ligger ballen hos politikerne for å følge opp de foreslåtte tiltakene videre.

Skal man klare å bygge 28.000 nye boliger innen utgangen av 2019 bør i hvert fall noe skje relativt kjapt.

 

Vil du vite mer om boligutbygging i Oslo?

Delta på vårt frokostmøte 13. januar med temaet: Boligmangel i Oslo – hvem har skylden? Og hva er løsningen?

 

 

Back to Top