Et samfunn i en boble

some-boble

Måten vi konsumerer nyheter på, både nasjonalt og globalt, har endret seg radikalt de siste ti årene. I stedet for å få informasjon formidlet igjennom tradisjonelle nyhetskanaler som TV, radio og trykte aviser, mottar de fleste av oss i dag nyheter via digitale plattformer. Spørsmålet er, hva gjør dette med oss?

Teknologi og «filter-boblen»

Nyhetsfeeden din på Facebook er skreddersydd for deg. Den baserer seg på vennene dine, hva du leser, og hvilke filmer du ser på. Dersom du er oppvokst på landet, har en forkjærlighet for veteranbiler og er glad i jakt- og fiske, vil sannsynligvis nyhetsfeeden din gjenspeile dette. Det er det vi kaller en «filter-boble». For mange kan det virke som en naturlig og god tilpasning. Du ønsker tross alt ikke å lese om ting du ikke er interessert i.

Allikevel er det slik at dersom du kun blir eksponert for en synsvinkel, mister du lett oversikten og resultatet kan bli et ensidig samfunnssyn. Et eksempel på dette er polariseringen som har oppstått mellom høyrevridde republikanere og venstrevridde demokrater i USA. Der den ene følger debatten ut ifra FOX og Breitbart News, tilegner den andre et mer liberalt syn igjennom CNN og The Guardian. I møtet med hverandre oppstår det misforståelser og forvirring. Dersom vi antar at «like barn leker best», kan vi tenke oss at en persons kommentarer ikke nødvendigvis blir tilstrekkelig utfordret. Ofte vil ens egne venner tenke i samme bane og diskusjonen kan ofte bli relativt ensidig. Dette er selvfølgelig ikke alltid tilfellet, men summen av tilpasset innhold og en potensiell snever omgangskrets, kan danne grunnlaget for en filterboble med lite substans. Et relevant eksempel er Brexit. Da Brexit var et faktum 24. juni, våknet mange unge briter opp i sjokk og vantro. Mange mente at resultatet var uforståelig da de ikke kjente noen som hadde stemt for en utmeldelse av EU. Allikevel var det nettopp majoriteten som vant igjennom.

Utviklingen innenfor salg- og kjøpsmarkedet

Dersom vi strekker oss et hakk videre, kan vi se de samme «filter-tendensene» innenfor salgs- og kjøpsmarkedet. Hvis du skal kjøpe deg en bil, vil det være naturlig å søke etter biler på Google eller Finn.no. Snart vil du legge merke til at tilrettelagte annonser rettet mot bilkjøp dukker opp på ulike nettsider du besøker. Til tross for at du leser en artikkel om Ski VM, kan en fristende annonse om en ny Ford Fiesta ligge i synsfeltet ditt. Alt du gjør på nettet blir i ulik grad loggført og dette utnyttes til det fulle. Dine leservaner utgjør dermed grunnlaget for hvilke annonser du får opp, slik at selgere øker sannsynligheten for salg. De fleste av oss har nok erfart at dette kan både være et gode så vel som til sjenanse.

Et mer dagsaktuelt eksempel er Remas ny-lansering av fordels-appen Æ. Ved å registrere deg, får du ti prosent avslag på dine ti mest kjøpte varer. Kort oppsummert, din kjøpsadferd blir loggført og til gjengjeld får du avslag på ulike varer. Enkeltvis virker det rimelig ufarlig at Rema vet hva du kjøper, eller at Facebook vet hva du liker. Problemet er at summen av disse enkeltelementene, former både informasjonsgrunnlaget ditt og kjøpsadferden din. Spørsmålet vi sitter igjen med er, hva gjør det med oss? Er det mer fordelaktig å kun konsumere informasjon som appellerer, eller vil vi bli utfordret? Dersom denne tendensen vedvarer kan man tenke seg et samfunn hvor man blir kategorisert basert på preferanser. Et samfunn hvor dine valg, enten det gjelder politikk eller kjøp, er ufullstendige fordi informasjonsgrunnlaget ditt ubalansert og lite nyansert.

Hvor vil dette ende?

Hvis vi fortsetter i en retning der vi får ufullstendig informasjon, vil definitivt behovet for ansvarlige redaktører bli tydelig. For å bygge kunnskap, trenger vi noen som leverer både variert og balansert saksinnhold. Samtidig, ettersom digitale medier uten tvil er en stor del av vår fremtid, vil det i større grad bli viktig med kritisk kildekritikk. Om vi ikke følger denne utviklingen nøye kan vi lett se for oss en uheldig utvikling. Vil det resultere i at det oppstår rene kultursjokk når man møter mot-debattanter i konfronterende diskusjoner? Vi håper ikke det.

Nye former for teknologi bør i stedet for å kun forenkle hverdagen vår, heller utfordre oss i større grad. I stedet for å kun basere seg på hva vi «liker», handler og søker etter, vil det være bedre dersom teknologien blir mer intelligent slik at også vi blir mer intelligente. Først da vil vi bryte boblene – både i samfunnsdiskusjon og i bruk.

 

Back to Top