Facebook – sosialt medium, mediegigant eller nyhetsredaktør?

fb_spiser-06

I løpet av det siste året har Facebook måtte tåle massiv kritikk på grunn av deres voksende rolle som en global nyhetsredaktør. Spørsmålet er hvor mye makt vi kan gi dem uten at det medfører konsekvenser for både forbrukere og politiske institusjoner?

Sosiale medier som Facebook og Google har over tid blitt en gradvis større del av våre liv. Forrige måned ble det rapportert at Sylvi Listhaug økte sin popularitet på Facebook og har nå over 75 000 følgere. Samme uke varslet TV2 at de kutter 177 ansatte. Mange hevder at dette har ingen sammenheng med hverandre, men i dette innlegget vil vi se på hva slags påvirkning- og innflytelse sosiale medier har.

Vi kaller dem sosiale kjemper eller medieimperier, men beskrivelsene strekker ikke helt til. Disse gigantene er større og mer betydningsfulle enn noen annen teknologisk nyvinning. Til tross for at Facebook blir beskrevet som en sosial plattform, er det langt mer enn dette. Google, som karakteriseres som en søkemotor, er også noe langt mer komplekst. Disse medieplattformene inspirerer og former våre liv, samtidig er de delaktig i dannelsen av vårt virkelighetsbilde.

Ifølge Mark Zuckerberg selv, kan ikke Facebook anses for å være et medieselskap. Han begrunner det slik: “When you think about a media company, you know, people are producing content, people are editing content, and that’s not us. We’re a technology company”. Stemmer virkelig det? Produserer ikke Facebook innhold? Mange vil være soleklare på at de i det minste redigerer innhold og dermed har krysset streken fra teknologiselskap til medieselskap.

I USA har Facebook en ekstra tilleggsfunksjon som heter «trending». Denne funksjonen skal i bunn og grunn illustrere et data-drevet virkelighetsbilde av hvilket tema som er populært blant brukere. Likevel har det vist seg at trending-funksjonen ikke har gitt et objektiv bilde av virkeligheten. Kritiske påstander om at Facebooks ansatte har manipulert rangeringen av populære emner har ført til både omstruktureringer og oppsigelser. Særegenheter, institusjonelle rammer, og forutinntatte fordommer er noen av årsakene til at brukere har fått fram feilaktig informasjon, hevder Facebook.

Det at Facebook har begrenset og moderert ytringer har medført reaksjoner fordi det vrir og vender på hvordan virkeligheten faktisk fremstår. I USA er det særlig den høyre-konservative politiske fløyen som har blitt utsatt. Ifølge Gizmodo var det en gruppe Facebook-ansatte som fungerte som moderatorer, og ettersom majoriteten var demokrater ble «trending stories» fra konservative medienettsider rutinemessig ekskludert.

vietnam

Bildet av Phan Kim Puc ble forsøkt blokkert av Facebook

Samtidig har kritikken haglet mot Facebooks sensureringsretningslinjer. Det hele startet da forfatteren Tom Egeland valgte å dele bildet av fem år gamle Omran fra Syria sammen med en håndfull ikoniske bilder fra konflikter gjennom tidene. Bildet av Omran, som viser gutten dekket i blod og støv etter et luftangrep i Aleppo ble sidestilt med bl.a. bilder fra sultkatastrofen i Sudan på 1990-tallet og bildet av ni år gamle Phan Kim Phuc fra Vietnamkrigen i 1972.

Facebook satt derimot ikke pris på Egelands bidrag og slettet bildet på grunnlag av brudd på deres reglement om nakenhet. Så kom stormen, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Både Aftenpostens sjefsredaktør, Espen Egil Hansen, og Erna Solberg delte det ikoniske bildet av Phan Kim Puc for å utfordre Facebooks retningslinjer.  Dette førte til internasjonal oppmerksomhet og resultatet til slutt at Facebook gikk med på at bildet kunne deles.

Som en konsekvens har sommeren 2016 resultert i at mange har stilt seg spørsmålet: Hvor stor makt har, og bør, sosiale medier ha når det gjelder politiske diskusjoner? Kan den alminnelige folkeopinionen bli ført i en farlig retning dersom tradisjonelle medier ikke gjør sitt for å begrenser sosiale mediers innvirkning?

Til tross for overnevnte kritikk angående moderering av konservative nyheter, hevder enkelte at sosiale mediers økosystem kan ha forsterket appellen til både Trump og Brexit. Fremveksten av digitale medier har ført til at tradisjonelle medier stadig lider av budsjettkutt, noe som resulterer i at det blir færre journalister, samtidig som de opplever økende krav om å publisere «klikkbare» og mer tabloide artikler. Dermed kan det diskuteres om graden av seriøsitet, og tilbakevisning av usanne påstander blir satt lavere ned på agendaen. Facebook er tross alt et sosialt medium som vektlegger popularitet fremfor «kjedelige» sannferdigheter. Hvordan kan vi da forsikre oss om at politiske diskusjoner ikke blir selektive og forvridde?

Samtidig som man diskuterer at Facebook er mer enn et sosialt medium, kan man også trekke det litt lenger og hevde at Facebook er også mer enn et enkelt medieselskap. Tradisjonelt sett, har «gamle» medier solgt annonseringsplasser for f.eks. dagligvarer, mens uavhengige aktører som Nielsen har estimert verdien av annonseringen. Facebook derimot gjør begge deler. De kan tilby ulike formater for annonsering (Facebook ads, o.l.), og de kan også tilby datanalyse av verdien til annonseringene. Likevel er det slik at selv kjemper som Facebook gjør feil, men det finnes ingen form for uavhengighet i plattformen. Dersom du velger Facebook-annonsering er du også avhengig av å stole på at de gir deg de riktige tallene.

Emily Bell oppsummerer dette godt i Colombia Journalism Review ved å si at “Facebook is eating the world”. De teknologiske mediegigantene har evnen til å “svelge” alt fra personlige historier- og politiske kampanjer til tjenester innenfor reise, butikkhandel, sikkerhet og mange flere. I tillegg er de alltid til stede – mobilen du går rundt med i lommen har blitt din portal til verden.

En ting er sikkert, teknologi er og vil bli en del av vår hverdag. Spørsmålet som gjenstår er hvilken påvirkning det vil ha fremover, og evner vi å fremheve nøytral informasjon fremfor subjektiv populisme?

David Fidjeland, kommunikasjonsrådgiver MSL Group

Back to Top